---

<<<< Tilbake til innholdsfortegnelsen | Neste kapittel >>>>

Veiledning til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker UTGAVE JANUAR 2002

Kap. III Saksbehandling - søknad § 9 til § 19

Bygningsmyndighetenes oppgave er å se til at tiltaket er i samsvar med plan- og bygningslovens rammebestemmelser, og påse at tilfredsstillende kontroll blir gjennomført.

Det er bare en del av oppgavene som kommunen skal gjøre selv. Det gjelder den delen av søknaden de har ansvaret for (planavklaring, plassering, estetikk mv.), mens de tekniske deler av søknads- og utførelseskontrollen skal utføres av godkjente foretak under overoppsyn av bygnings-myndighetene. Bygningsmyndighetenes oppgaver blir dermed i større grad et tilsyn med at kontroll blir foretatt, uten at de skal foreta den selv. Dette skal skje gjennom dokumentasjonsgjennomgang, etter rammer som er fastsatt i SAK §§ 14 og 15. Disse rammene for dokumentasjonsgjennomgang gjelder tre forhold:

1. Dokumentasjon for søknaden

2. Kontrollplan

3. Lokal godkjenning

Nærmere om kommunens oppgave

Det finnes en rekke bestemmelser i plan- og bygningsloven som tiltaket må være i samsvar med. De viktigste bestemmelsene kommunen må ta stilling til er :

• At tiltaket ikke kommer i strid med forbudet mot bygging i 100 meters beltet ved sjøen (pbl. § 17-2)
• Om det er nødvendig å legge ned bygge- og deleforbud (pbl. § 33)
• Tiltaket må ha nødvendig infrastruktur som vei, vann og avløp (pbl. §§ 65 - 67)
• Grunn- og miljøkrav (flom, ras, forurensning i grunnen o.l.) (pbl. §68)
• Plassering, høyde og avstand til nabogrense (pbl. § 70)
• Estetiske hensyn (pbl. § 74 nr. 2). Det er tiltakshaver som plikter å se til at tiltaket er i samsvar med lovens estetiske krav. Det er likevel kommunen som skal godkjenne om tiltaket er i samsvar med disse kravene.
• Om saken skal fremlegges for andre myndigheter (pbl. § 95 annet ledd)
• Tiltaksklassen for de forskjellige prosjekterings- og utførelsesenteprisene (GOF §§ 12 - 15)
• Hvordan det skal dokumentere om overordnede krav til tekniske rammebetingelser (SAK § 14 nr. 5). Dette kan dokumenteres ved kontrollplan for prosjektering.
• Eventuelt søknad om dispensasjon etter pbl. §§ 7 eller 88

 

I tillegg skal kommunen :

• Godkjenne kontrollplan og kontrollform for prosjektering og utførelse
  (pbl. §§ 93 b og 97)
• Gi og trekke tilbake lokal godkjenning/ansvarsrett (pbl. §§ 93 b og 98).
• Påse at at det blir foretatt nødvendig kontroll (pbl. § 97) herunder å godkjenne foretak som er ansvarlige for kontrollen.

 

§ 9 Forhåndskonferanse

Reglene om forhåndskonferanse i pbl. § 93 a og SAK § 9 trådte i kraft 1. juli 1997. Disse kommer i tillegg til forvaltningslovens regler om muntlig kontakt, jf. fvl § 11 c.

Forhåndskonferansen praktiseres som et møte mellom tiltakshaver og kommunen for bl.a. å avklare rammene for tiltaket.

Riktig anvendt er forhåndskonferansen et viktig verktøy til å opprette en god kommunikasjon mellom tiltakshaver og kommunen. Dette vil kunne bidra til å øke forutberegnligheten i saks-behandlingen.

Hvem kan kreve forhåndskonferanse

Forhåndskonferanse kan kreves av kommunen eller tiltakshaver.

Når kan det kreves forhåndskonferanse

For å innfri formålet med forhåndskonferanse, blir den vanligvis avholdt før søknad eller melding blir sendt inn til kommunen.

Kommunen har ansvar for å avholde forhåndskonferansen, og har plikt til å beramme den innen rimelig tid. Det samme vil gjelde når kommunen selv krever forhåndskonferanse.

Det er bare gitt rett til en formell forhåndskonferanse, men adgangen til muntlig kontakt står åpen både før og etter en eventuell forhåndskonferanse.

Hvem kan delta

Forhåndskonferansen er ikke et åpent møte. I utgangspunktet er det kommunen og tiltakshaver som deltar. Andre kan gis anledning til å møte. Da skal alle som deltar være orientert om dette på forhånd. Når et tiltak krever søknad vil det være praktisk at tiltakshaver møter sammen med søker, eller lar seg representere av denne.

Innhold i forhåndskonferansen

Tiltakshaver skal på forhånd gi kommunen den informasjon som er nødvendig for å forberede møtet, og vil selv være tjent med å ha forberedt seg om plangrunnlaget og andre forutsetninger på forhånd. Tiltakshaver bør redegjøre for hva slags tiltak som er aktuelt, f.eks. nybygg, tilbygg etc. Hvor stort tiltak som er planlagt og hvilken bruk som er aktuell bør det også opplyses om før forhåndskonferansen.

I forhåndskonferansen skal kommunen informere om prosjektets rettslige rammebetingelser. Disse betingelsene fremkommer først og fremst av pbl. med forskrifter, eventuelle lokale vedtekter samt arealplaner. Kommunen kan også gi opplysninger om hvilke andre lover og regler som gjelder for tiltaket, og om hvilke andre myndigheter som skal uttale seg i saken (jf. pbl. § 95). I disse spørsmål sitter kommunen ofte med kunnskap som tiltakshaver med fordel kan få vite om, slik at det kan tas hensyn til dette i utformingen av tiltaket. En redegjørelse fra kommunen om praksis i tilsvarende saker kan være verdifull. Kommunen bør også gi informasjon om hva som er nødvendig dokumentasjon, saksbehandlings-prosessen og antatt saksbehandlingstid.

Referat fra forhåndskonferansen

Kommunen har plikt til å sørge for at det blir ført referat som dokumenterer de forutsetningene som forhåndskonferansen bygger på. Referatet skal inneholde hovedpunkter og konklusjoner fra forhåndskonferansen.

Kommunen bør gjøre tiltakshaver oppmerksom på at referatet ikke er rettslig bindende for kommunens beslutningsmyndighet.

 

§ 10 Typebestemt saksbehandling

Typebestemmelsen kan gi utgangspunkt for kommunens tidsrammer for saksbehandling, og eventuelle frister som settes for andre myndigheters uttalelser etter pbl. § 95 nr. 2, samt kommunens fastsetting av gebyrer.

Mulig typeinndeling kan være:

• Unntak for mindre tiltak som ikke er søknads- eller meldepliktige
• Meldingsaker
• Enkle tiltak (§ 95 b)
• Saker som er planavklart, men krever avklaring med andre myndigheter
• Saker som krever dispensasjon eller mindre vesentlig reguleringsendring
• Saker som krever planavklaring på detaljnivå (regulerings- eller bebyggelsesplan)
• Saker som krever planavklaring på overordnet nivå.

De første sakstypene følger direkte av loven. De andre sakstypene er det opp til kommunen selv å bestemme om de vil innføre. Kommunen kan naturligvis dele inn sakstypene annerledes eller mer detaljert, f.eks. næringsbygg, industribygg, anleggstiltak osv. Hvis kommunen bruker sakstyper, er det ikke noe eget enkeltvedtak hvordan sakene er typeinndelt. En slik avgjørelse kan derfor ikke påklages. For enkle tiltak etter pbl. § 95 b fremgår dette av lovteksten.

 

§ 11 Varsel til naboer og gjenboere

For sammenhengens skyld er visse hovedregler for nabovarsel m.v. inntatt i forskriften. Pbl.'s regler for forholdet til delt søknad er gjengitt. I veiledningen til § 14 nedenfor beskrives nærmere hvilke nødvendige opplysninger søknad om rammetillatelse skal inneholde. De første punktene der forteller også hva nabovarsel skal inneholde. For å sikre korrekt varsling anbefales det at blankett utarbeidet av NBR benyttes.

§ 11 figur. Blankett for nabovarsel, NBR nr. 5155, som kan benyttes.

Hva varselet skal inneholde

Nabovarsel skal gi en kort og dekkende beskrivelse av hva søknaden eller meldingen omfatter. Dersom blanketter for nabovarsling anvendes og blir riktig utfylt («Nabovarsel» - NBR nr. 5154 og «Gjenpart av nabovarsel» - NBR nr. 5155) er kravene til varslenes innhold oppfylt. Det skal også inneholde opplysning om dispensasjon, og hvor naboen kan gjøre seg kjent med innholdet i søknaden. Det anbefales at nabovarselet sendes samtidig med søknaden for at fristen for uttalelse kan bli reell. Dette vil spare kommunen for arbeid og effektivisere saksbehandlingen.

Utvidet varslingsplikt

Kommunen kan kreve at andre eiere eller festere enn naboer og gjenboere blir tilsendt nabovarsel. Det tilligger kommunen å vurdere når dette er aktuelt for å rette opp eventuelle uheldige utslag av den begrensede varslingsplikten i SAK § 11 første ledd.

Unntak fra varslingsplikten

Unntaksvis kan kommunen frita søker fra å varsle naboer og gjenboere når deres interesser ikke berøres av arbeidet. Det kan tenkes tilfeller hvor naboer eller gjenboere ikke berøres av tiltaket pga. avstand mellom tiltaket og vedkommende nabo/gjenboers eiendom. Unntak vil også kunne være aktuelt ved innvendige arbeider.

Endringer av tiltakets ytre rammer

Dersom det oppstår behov for endringer i forhold til rammetillatelsen som er gitt, må naboene få nytt nabovarsel, med påfølgende rett til uttalelse og ny behandling av søknad i kommunen. Det kan f.eks. gjelde endring av fasade mot nabo, endring av plassering m.v. Det bør gjøres oppmerksom på at det nye nabovarslet bare gjelder det nye forholdet, og ikke rokker ved den gitte rammetillatelsen. Hvis tiltaket må endres etter at søknaden er innsendt, f.eks. som følge av krav fra andre myndigheter, er dette også et nytt forhold som vil kunne kreve nytt nabovarsel.

Meldingssaker (pbl §§ 81, 85, og 86 a) og enkle tiltak (pbl § 95 b)

Kravet om nabovarsel gjelder også meldingsaker etter pbl. §§ 81 og 86 a. Spesialregelen for enkle tiltak etter pbl. § 95 b stiller krav om positivt nabosamtykke for at tiltaket skal kunne behandles etter denne bestemmelsen. I meldingsaker etter pbl. § 85 er det ikke krav om nabovarsel, se under § 23 i veiledningen.

 

§ 12 Søknad om tillatelse. Generelle krav til søknaden

Bestemmelsen fastlegger de generelle krav til søknaden. De spesifikke kravene til søknads-dokumentasjon omhandles i §§ 14 og 15.

Bestemmelsen gjelder for ethvert tiltak som er søknadspliktig etter pbl. § 93, jf. SAK §§ 13 og 16.

Pbl. inneholder ingen hjemmel for kommunen til å kreve bestemte søknadsblanketter, se imidlertid SAK § 32 a. Som et hjelpemiddel har NBR laget blanketter som næringen og kommunene er godt kjent med. Riktig bruk av blankettene vil bidra til å gjøre saksbehandlingen mer effektiv for kommunen og gjennom det redusere saksbehandlingstiden. Blankettene foreligger også i elektronisk form.

Søknader som er så mangelfulle at kommunen ikke kan vurdere dem, bør kunne returneres til søkeren. Det bør i slike tilfeller være tilstrekkelig å vise til reglene i pbl., supplert med bestemmelsene i SAK og TEK.

Kommunen skal ikke delta i utformingen av søknaden og prosjekteringen. Kommunen er imidlertid forpliktet å gi veiledning, jf. forvaltningslovens § 11. Denne kan tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet.

En del skriftlig veiledning foreligger, til dels utarbeidet av kommuner selv. Kommunen må kunne forutsette at ansvarlig søker har de nødvendige generelle kunnskaper om søknadsbehandlingen. Hvis selvbygger står som ansvarlig søker (jf. veiledning til GOF § 17 nr. 2) bør kommunen strekke seg noe lenger med veiledning.

Fullstendig søknad

SAK § 12 fastholder prinsippet fra pbl. § 93 b nr. 1 at søknad for ethvert tiltak etter § 93 skal forestås av en ansvarlig søker. Ansvarlig søker skal sørge for at det er dokumentert i søknaden hvorledes alle relevante krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av loven skal oppfylles. Om kvalifikasjonskrav og godkjenning av ansvarlig søker, se GOF.

For at kommunen skal kunne ta stilling til om vilkårene for å gi tillatelse er til stede, må søknaden inneholde tilstrekkelige opplysninger, jf. fvl. § 17, første ledd. En fullstendig søknad skal snarest mulig behandles og avgjøres av kommunen, se pbl. § 95 nr. 1 første ledd. For nærmere utdyping av hvilke opplysninger som må legges frem, se SAK §§ 14 og 15.

Kommunen plikter å gi opplysninger om hva som kreves for at søknaden skal være fullstendig, dvs. at kravene til dokumentasjon er oppfylt. Kravet om fullstendig søknad med all nødvendig dokumentasjon er spesielt fremhevet som forutsetning for at enkle tiltak kan behandles etter pbl. § 95 b. Dette setter tidsramme for kommunens saksbehandlingstid, se SAK § 16.

I tillegg til å være fullstendige, må opplysningene være fremstilt på en oversiktlig måte. Plassering, arealutnyttelse, bygningsutforming og detaljer må fremgå på en måte som kan spores tilbake til overordnede krav. Situasjonsplan som viser plassering av tiltaket, skal være tilpasset offentlig kartverk. Ansvarlig søker kan kontakte kommunen for å få informasjon om hva som er nødvendig for å tilpasse opplysningene til det lokale kartverket. Kartgrunnlaget kan variere fra kommune til kommune.

Ofte skal søknaden til behandling eller uttalelse hos andre myndigheter og i ulike etater i kommunen. Kommunen som bygningsmyndighet skal arkivere ett eksemplar av de innsendte saksdokumentene. I tillegg er det vanlig praksis at kommunen sammen med tillatelse returnerer ett eksemplar av søknaden til søker. Kommunen må derfor fastsette det antall eksemplarer av søknaden med vedlegg, som skal sendes inn.

Dokumentasjon

Søknad om tillatelse skal sannsynliggjøre at tiltaket vil oppfylle kravene som er gitt i eller i medhold av pbl. Det er ut fra opplysningene i søknaden kommunen vurderer om vilkårene for å gi tillatelse er til stede. Søknadsdokumentasjonen må derfor vise hvordan tiltakshaver vil oppfylle gjeldende krav i :

• plan- og bygningsloven
• bindende arealplaner (kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan) med bestemmelser
• forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK)
• forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF)
• vedtekter etter pbl. § 3 (kommunale vedtekter)
• retningslinjer for estetisk utforming, dersom kommunen har fastsatt slike, se pbl. § 74 nr. 2.

Hva som er nødvendig dokumentasjon av søknad om tillatelse, vil igjen avhenge av hvilke bestemmelser som regulerer tiltaket. Forskriftens krav til dokumentasjon kan anvendes i de fleste tilfeller ved søknad som gjelder bygninger. For anlegg og konstruksjoner kan de samme kravene bare anvendes så langt de passer. Ved tvil er det kommunen som avgjør hvilken dokumentasjon som er nødvendig og hvilken som kan utelates.

I søknaden må det gjøres tydelige henvisninger til dokumentasjonen som vedlegges. Krav om system for styring av dokumentasjon er gitt i GOF § 6 bokstav d om styring av dokumenter.

For å lette arbeidet med å utforme en søknad kan NBR´s søknadsblanketter benyttes. Disse passer for de fleste tiltak.

 

§ 13 Trinnvis saksbehandling

Søknad om tillatelse til tiltak etter pbl. § 93, kan ved behov deles opp i flere trinn.

Ansvarlig søker må vurdere hva som er mest hensiktsmessig i den enkelte sak, gjerne i samråd med kommunen.

Ett trinns saksbehandling

For mindre tiltak, hvor prosjekteringsomfanget er lite og rammebetingelsene er uproblematiske, kan det være aktuelt med ett-trinnsbehandling. For enkle tiltak etter pbl. § 95 b og andre tiltak der det søkes om ett trinns behandling, vil kommunens saksbehandling resultere (hvis søknaden kan godkjennes) i en tillatelse. Tillatelsen gir rett til igangsetting av tiltaket. Søknaden må inneholde all relevant dokumentasjon etter §§ 14 og 15 i SAK.

Trinnvis saksbehandling

Trinnvis saksbehandling er særlig aktuelt ved større og kompliserte tiltak. Det er også aktuelt for mindre tiltak der det kan være uavklarte forhold (i forhold til plan, naboforhold, estetikk m.m.).

Ved å dele søknaden i to, søknad om rammetillatelse _ trinn 1, og søknad om igangsettings-tillatelse _ trinn 2, kan en tiltakshaver spare både tid og kostnader. Ved først å få ramme-tillatelse ligger det en forvissning om at den videre prosjektering kan skje på godkjent grunnlag. Dvs. at man kan slippe å prosjektere hele arbeidet før det er avklart om det blir gitt tillatelse.

Trinn 1 - søknad om rammetillatelse

Rammetillatelsen er en endelig tillatelse for tiltakets ytre og indre rammer som avgjør at tiltaket kan gjennomføres innen de rammer som er gitt. Med et tiltaks ytre rammer menes gjeldende planforutsetninger, kvalitetskrav knyttet til tiltakets estetiske og arkitektoniske form og dets forhold til omgivelsene, forhold til andre myndigheter og til nabointeresser. Med innvendige rammer menes tiltakets prosjekteringsforutsetninger og da først og fremst overordnede krav som er gitt i teknisk forskrift (TEK). Prosjekteringsforutsetningene oppgis i kontrollplanen.

For at kommunen skal kunne behandle søknad om rammetillatelse må ansvarlig søker være godkjent. Behandlingen av søknad om ansvarsrett må derfor skje så fort som mulig etter at kommunen har mottatt søknaden. De ansvarlige for prosjektering og kontroll av prosjektering kan godkjennes som en del av rammetillatelsen, men dette kan med fordel utsettes til søknad om igangsettings-tillatelse. Dette gjelder spesielt i de tilfelle disse ikke er kontrahert når søknad om rammetillatelse sendes kommunen.

Søknad om rammetillatelse må omfatte hele tiltaket, slik at kommunen, naboer etc. kan ta stilling til tiltaket som helhet.

Trinn 2 - søknad om igangsettingstillatelse

Søknad om igangsettingstillatelse skal bekrefte at det foreligger resultat av prosjekteringen i form av tegninger, beskrivelser o.l., og at disse oppfyller lovens krav og eventuelt rammetillatelsens forutsetninger. Denne dokumentasjonen skal ikke sendes til kommunen, men fremgå av en eller flere kontrollerklæringer som bekrefter at dokumentasjonen er ferdig utarbeidet, og at kontroll er utført i samsvar med godkjent kontrollplan. I tillegg skal søknaden inneholde bekreftelse på at eventuelle andre vilkår i rammetillatelsen er oppfylt, jf. pbl .§ 95 nr. 2.

For en del tiltak kan det være naturlig med oppdeling av trinn 2 etter hvert som detaljprosjekteringen gjøres ferdig. For den enkelte del må søknaden være fullstendig. En slik oppdeling bør avklares med kommunen.

Forholdet til andre myndigheter

Rammetillatelse kan gis med forbehold om samtykke fra andre myndigheter, jf. pbl. § 95 nr. 2. For at tiltaket skal kunne gjennomføres, dvs. få igangsettingstillatelse, skal de nødvendige samtykker foreligge. Kommunen skal forelegge saken for berørte myndigheter, dersom tiltakshaver selv ikke alt har gjort det. Er samtykkene innhentet av tiltakshaver skal de vedlegges søknaden om igangsettingstillatelse.

Kommunen skal nå sette tidsfrist når saken oversendes andre myndigheter. Denne fristen er ikke bindende i den forstand at den kan følges av sanksjoner, som f.eks. at andre myndigheter mister uttaleretten dersom fristen oversittes. Dette bør likevel være normativ i den forstand at andre myndigheter forplikter seg til å overholde den.

Klage

Rammetillatelse er det vedtak som naboer mv. skal forholde seg til og som kan påklages.

Igangsettingstillatelse vil normalt bare være en sak mellom tiltakshaver og kommunen, hvor rettslig klageinteresse for naboer normalt ikke vil foreligge. Dette forutsetter at rammetillatelsen ikke endres.

Medfører senere saksbehandling endringer som berører naboer, må det sendes nytt nabovarsel, med påfølgende rett til bemerkninger. Dette vil imidlertid bare gjelde endringene og ikke innholdet i rammetillatelsen som må anses som avklart.

 

§ 14 Krav til søknaden.
Dokumentasjon - trinn 1 - søknad om rammetillatelse

Rammesøknad må inneholde nødvendige og tilstrekkelige opplysninger for entydig bestemmelse av tiltakets ytre og innvendige rammer, jf. § 13.

Det presiseres i bestemmelsen at det er kun nødvendig dokumentasjon som skal legges ved søknaden. Hva som er nødvendig vil variere og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dette innebærer at en del av dokumentasjonen som er beskrevet i § 14 nr. 1 - 7, kan utelates når øvrig dokumentasjon gir tilstrekkelig opplysninger. Et eksempel kan være der det ikke foregår prosjektering, men kun montering (f.eks. av enkel installasjon). I slike tilfeller bør dokumenta-sjonen av prosjekteringen reduseres til en henvisning til monteringsanvisningen. Krav til ansvarlig prosjekterende, kontroll mv. reduseres tilsvarende. Det er viktig at ansvarlig søker og kommunen bruker fleksibiliteten i regelverket, og tilpasser kravet til innholdet. Det er bare ansvarlig søker som må godkjennes samtidig med behandlingen av rammetillatelsen. I de tilfeller det har vært flere foretak med i utarbeidelse av søknadsdokumentasjonen, skal disse ikke godkjennes som ansvarlige foretak for denne oppgaven. Kommunen har ansvar for behandling av søknaden og vil be om ytterligere dokumentasjon, eller avslå den hvis søknadsdokumentasjonen ikke er tilfredsstillende. Detaljprosjekteringen skal derimot forestås og kontrolleres av ansvarlige foretak som godkjennes av kommunen i den enkelte sak.

Det er nedenfor gitt veiledning til dokumentasjonskravene i § 14 under nr 1 - 7.

1. Godkjenning av foretak

Søknad om godkjenning av foretak for ansvarsrett som ansvarlig søker skal alltid vedlegges søknad om rammetillatelse. Søknad om ansvarsrett for ansvarlig prosjekterende og ansvarlige for kontroll av prosjektering kan vedlegges, men kan også utsettes til søknad om igangsettingstillatelse.

Kravet om godkjenning gjelder ikke der dette er åpenbart unødvendig, jf. GOF § 16 nr. 1. For de oppgaver det ikke er krav om godkjenning vil ansvaret ligge hos tiltakshaver.

2. Ansvarsoppgave

Det skal fremkomme av søknaden hvilke prosjekteringsoppgaver (fagområder) som tiltaket forutsetter, slik at alle krav i eller i medhold av pbl. blir ivaretatt. Videre skal det fremkomme hvem som har ansvaret for de forskjellige oppgavene. Dette kan gjøres ved en kopling mellom kontrollplan og søknad om ansvarsrett hvor prosjekteringsoppgavene fremkommer av kontroll-plan og det i søknad om ansvarsrett fremkommer entydig hvilke oppgaver i kontrollplanen foretakene påtar seg ansvar for.

En annen metode er å liste opp alle prosjekteringsoppgavene i et eget skjema hvor det tydelig fremkommer hvilke oppgaver foretaket påtar seg ansvaret for. I tiltak hvor det er mange prosjekteringsoppgaver kan det, for oversiktens skyld, være hensiktsmessig å benytte begge metoder. NBR blankettene «Oppgave over prosjekteringsansvar, fagområde og tiltaksklasse», «Kontrollplan for prosjektering» og «Søknad om ansvarsrett» kan med fordel benyttes.

Det er tilstrekkelig med én signatur ett sted - f.eks. i søknaden om ansvarsrett - som en bekreftelse på at foretaket har påtatt seg ansvaret for vedkommende område etter lovens kap. XVI.

Det er en fordel at det det er samsvar mellom det ansvar et foretak påtar seg etter bestemmelsene i pbl. og det privatrettslige kontraktsforholdet foretaket har med tiltakshaver. Kommunen må likevel forholde seg til den ansvarsfordeling som tiltakshaver har valgt.

3. Kontrollplan

Det vises til beskrivelse av kontrollplan under kap V.

4. Oppfyllelse av pbl's byggesaks- og planbestemmelser

Det nedenstående er eksempler på opplysninger som gis i søknad om rammetillatelse:

a. arealdisponering, herunder tomteutnyttelse, bl.a. parkering og lekeplass, se pbl. § 69. Er utnyttelsesgrad oppgitt må beregningene vises.

b. hvilken funksjon eller bygningskategori må oppgis. Dette har betydning både for planspørsmål og tekniske forutsetninger. Det vises til NBR´s blanketter.

c. grunnforhold, rasfare og miljøforhold. Pbl. § 68 gir kommunen anledning til å forby bebyggelse i områder der det ikke anses å være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur eller miljøforhold. Det vises til Miljøverndepartemetets rundskriv T-5/97 - Arealplanlegging og utbygging i fareområder. Det må derfor henvises til kartlegging av grunnforhold, ras- og skredfare der slike finnes, eller til egne undersøkelser. Når det gjelder miljøforhold, vil det kunne være nødvendig å dokumentere løsningene i forhold til luft- og støyforurensing fra trafikk, industri, m.m. idet kommunen kan pålegge særlige tiltak for å redusere eventuelle ulemper. Forholdet til radonpåvirkning fra grunnen må også vurderes.

d. tilknytning til offentlig vei- og ledningsnett, kan vises ved inntegning på henholdsvis situasjons-plan eller ledningsplan.

e. estetisk utforming og forhold til eventuelle kommunale estetiske retningslinjer. Tegninger av vedkommende byggetiltak må vise fasade og snitt samt høydeangivelser relatert til opprinnelig og ferdig terreng. Disse må være målsatt.

f. tiltakets plassering angitt på fullstendig situasjonsplan som er målbart. Kartet skal angi plassering av tiltaket på vedkommende eiendom, høydeangivelser angitt som koter eller relatert til eksisterende bebyggelse, eksisterende terreng og planert terreng. Plasseringen må være målsatt.

5. Overordnede krav til tekniske rammebetingelser

I kontrollplanen må det vises til hvilke krav i teknisk forskrift (TEK) som gjelder for tiltaket. Videre må det vises til hvilken dokumentasjon som legges til grunn for å bevise at ytelsesnivå og tekniske løsninger er i samsvar med forskriftenes krav.

6. Dokumentasjon på at naboer og gjenboere er varslet

Nabovarsel kan gis på NBR blankett. Gjenpart av nabovarsel må være påført nødvendige kvitteringer for at varselbrevene er sendt. Oppgave over eiere og festere som er varslet skal vedlegges.

Naboers/gjenboeres eventuelle samtykke til tiltaket skal være påført nabovarselet eller foreligge separat. Se også reglene om enkle tiltak etter pbl. § 95 b som stiller krav om positivt samtykke fra naboer.

7. Eventuell tillatelse eller uttalelse fra annen myndighet

Tillatelse eller uttalelse fra annen myndighet skal vedlegges søknaden, dersom slik er innhentet, og den har betydning for kommunens behandling av søknaden.

For bygninger med arbeidsplasser skal det innhentes samtykke fra arbeidstilsynet. Kopi av søknad om tillatelse til tiltak (inkl. alle vedlegg) sendes Arbeidstilsynet.

Kommunen plikter å kontrollere om alle nødvendige opplysninger foreligger før den tar stilling til om rammetillatelse kan gis.

 

§ 15 Krav til søknaden.
Dokumentasjon - trinn 2 - søknad om igangsettingstillatelse

Søknaden om igangsettingstillatelse må bekrefte at det foreligger nødvendig dokumentasjon om at utførelsen av tiltaket vil tilfredsstille kravene i plan- og bygningslovgivningen. Hva som regnes som nødvendig dokumentasjon for søknad i trinn 2 må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Normalt vil dette være bekreftelse på at den dokumentasjon som er beskrevet i kontrollplan for prosjektering er utarbeidet og at ansvarlig kontrollerende har funnet den i orden. I tillegg kan det også være dokumentasjon som bekrefter at andre vilkår som er stilt i rammetillatelsen er oppfylt (jf. pbl. § 95 om andre myndigheter)

Det er søkers oppgave å legge frem den nødvendige dokumentasjon. Kommunens rolle er innskrenket til å føre kontroll med at søknaden inneholder den nødvendige dokumentasjon og eventuelt opplyse hva som mangler for at søknaden skal kunne behandles.

For å imøtekomme ønske om parallell prosjektering og utførelse kan det søkes om delvis igangsettelse. Det må i så fall bekreftes at prosjekteringen for de deler det søkes igangsetting for er ferdig, og at de foretak som skal forestå utførelse og kontroll er godkjent. Hvis kontroll-planen blir godkjent ved første gangs søknad reduseres saksbehandlingen av de øvrige tillatelser til å godkjenne foretak og registrere kontrollbekreftelser. Kommunen oppfordres til å etablere rutiner som gjør det mulig å gi slike igangsettingstillatelser «over disk».

1. Ansvarlig for prosjektering og kontroll av prosjektering

Bestemmelsen åpner for at søknad om ansvarsrett for prosjektering og kontroll av prosjektering kan sendes inn sammen med søknad om igangsettingstillatelse. Det kan gå inntil 3 år mellom rammetillatelse og igangsettingstillatelse fordi rammetillatelsen har en så lang gyldighetstid (pbl. § 96). Kontraktene og søknadene om ansvarsrett for prosjektering og kontroll av prosjektering vil derfor kunne foreligge på forskjellige tidspunkt inntil det foreligger søknad om igangsettingstillatelse. For mange kommuner er det lite rasjonelt at disse søknadene blir mottatt en og en. Det er derfor hensiktsmessig at søknad om ansvarsrett for ansvarlig prosjekterende og kontroll av prosjektering samlet legges ved søknad om igangsettingstillatelse. Kommunen får dermed en etterprøving av ansvar for prosjektering og kontroll av prosjektering i stedet for en forhåndsprøving. Dette bør ikke by på problemer fordi tiltakets krav til fagområder og kompetanse er fastsatt i rammetillatelsen. Tiltakshaver behøver da bare å sikre seg at det kontraheres foretak som kan dokumentere at de har denne kompetansen. Kommunen skal gi disse foretakene ansvarsrett med mindre den har god grunn til å nekte (pbl. § 93 b nr. 2).

Kravet om godkjenning gjelder ikke hvor det er åpenbart unødvendig, jf. GOF § 16 nr. 1. Dette vil f.eks. være tilfellet hvor det ikke er nødvendig med prosjektering. En rekke oppgaver vil også være så enkle at det er åpenbart unødvendig å stille krav om byggefaglig utdannelse eller erfaring for å sikre at tiltaket blir utført i samsvar med tillatelsen eller bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. For de oppgaver det ikke er krav om godkjenning vil ansvaret ligge hos tiltakshaver.

Det er en fordel at det det er samsvar mellom det ansvar et foretak påtar seg etter bestemmelsene i pbl. og det privatrettslige kontraktsforholdet foretaket har med tiltakshaver. Kommunen må likevel forholde seg til den ansvarsfordeling som tiltakshaver har valgt.

2. Ansvarsoppgave for utførelsen

Det skal komme frem av søknaden hvilke utførelsesoppgaver (fagområder) som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket. Videre skal det oppgis hvem som påtar seg ansvar for de forskjellige oppgavene. Dette kan gjøres ved en kobling mellom kontrollplan og søknad om ansvarsrett hvor utførelsesoppgavene kommer frem av kontrollplanen, og det i søknad om ansvarsrett beskrives entydig hvilke oppgaver i kontrollplanen foretakene påtar seg ansvar for.

En annen metode er å liste opp alle utførelsesoppgavene i et eget skjema hvor det tydelig kommer frem hvilke oppgaver foretaket påtar seg ansvar for. I tiltak hvor det er mange utførelsesoppgaver kan det, for oversiktens skyld, være hensiktsmessig å benytte begge metoder. NBR-blankettene for «Oppgave over utførelsesansvar, fagområde og tiltaksklasse», «Kontrollplan for utførelse» og «Søknad om ansvarsrett» kan med fordel benyttes.

Det er tilstrekkelig med én signatur ett sted - f.eks. i søknaden om ansvarsrett - på at en har påtatt seg ansvaret såfremt det ikke klart fremgår at vedkommende foretak har påtatt seg ansvaret for vedkommende område etter lovens kap. XVI.

3. Kontrollerklæring

I kontrollplan for prosjektering, som skal vedtas som en del av rammetillatelsen, fremkommer det hva som skal prosjekteres, hvilken prosjekteringsdokumentasjon som skal utarbeides og hvordan denne skal kontrolleres. Ved søknad om igangsettingstillatelse skal det sendes inn kontrollerklæring hvor kontrollansvarlig foretak bekrefter at prosjekteringsdokumentasjonen er utarbeidet, og at den er kontrollert og funnet i orden. NBR-blankett kan med fordel benyttes. Igangsettingstillatelse kan ikke gis før kontrollerklæring for prosjekteringen foreligger.

4. Ansvarlig utførende og kontroll av utførelse

Ved søknad om igangsettingstillatelse skal det vedlegges søknad om ansvarsrett for de utførende og kontroll av utførelsen. Kommunen må påse at alle utførelses- og kontrolloppgaver er belagt med ansvar. Det er viktig at det fremkommer hvem som har ansvar for kontroll av grensesnitt mellom fagområder.

5. Kontrollplan for utførelse

Kontrollplan for utførelse skal vedlegges søknad om igangsettingstillatelse. Det vises til beskrivelsen av kontrollplan under kap. V.

6. Utførendes representant på byggeplassen

Hvis kommunen har behov for opplysninger i sitt tilsynsarbeid, vil det være en fordel om den vet hvem som representerer foretaket på byggeplassen. Det skal derfor opplyses til kommunen hvem dette er og hvordan denne kan kontaktes. F.eks. ved å oppgi nummer til telefon eller telefaks på byggeplassen.

7. Prosjektdokumentasjon

Resultat av detaljprosjekteringen skal bestå av tegninger og annen dokumentasjon som tilstrekkelig entydig beskriver konstruksjoner, installasjoner, materialer og utførelse. Hva som skal utarbeides skal fremkomme av kontrollplan for prosjektering. Kontrollansvarlige for prosjekteringen bekrefter ved kontrollerklæringen at prosjektdokumentasjonen finnes og at den tilfredsstiller kravene i bygningslovgivningen.

8. Andre myndigheter

Kommunen kan gi rammetillatelse innenfor sitt myndighetsområde selv om gjennomføring av prosjektet er avhengig av godkjenning fra andre myndigheter (jf. pbl. § 95). Et vilkår for igangsettingstillatelse og dermed realisering av tiltaket er at slik godkjenning fra annen myndighet foreligger. Godkjenningen skal vedlegges søknad om igangsettingstillatelse.

 

§ 15 a Behandling av søknaden i kommunen

Dersom tiltaket krever tillatelse etter pbl. eller lov om reindrift (reindriftsloven) av 9. juni 1978 nr. 49, skal kommunen forelegge saken for reindriftsmyndighet i tillegg til de myndigheter som er nevnt i pbl. § 95 nr. 2 annet ledd. Byggetiltak kan komme i konflikt med reindriftsinteressene og det rettslige vern interessene har i reindriftsloven.

Det gjelder etter reindriftsloven et særlig vern for reindriftens flytt- og trekkleier. Tiltak som kommer i strid med reindriftsloven vil kunne være ulovlig, og vil etter omstendighetene også kunne være straffbart etter denne loven. Det er derfor av stor betydning at byggesakene også blir koordinert med reindriftsmyndighetene.

Reindriftsmyndighet i relasjon til kommunens byggesaksbehandling vil være reindrifts-myndighetene i fylket.

 

§ 15 b Rapportering av luftfartshinder

Behovet for bedre flysikkerhet er grunnen til at det nå er laget et nytt landsomfattende register over luftfartshindre (NRL). Registeret erstatter og viderefører registrering som tidligere ble utført av Forsvarets militærgeografiske tjeneste. Dette nye registeret føres av Statens kartverk. Registeret er til bruk for både militær og sivil luftfart. Plikten til å innrapportere luftfartshindere til registeret fremgår av forskrift om rapportering og registrering av luftfartshinder vedtatt av Luftfartsverket 10. desember 1999. At tiltakshaver har oppfylt sin plikt til å melde inn luftfartshinder skal nå også fremgå av dokumentasjonen som følger med søknaden om tillatelse etter pbl.

Det er tiltakshaver som har plikt til å rapportere luftfartshindere i forbindelse med dokumentasjon av byggesøknad. Det skal tiltakshaver gjøre ved å la ansvarlig søker vedlegge dokumentasjon for sendt varsel ved søknad om igangsettingstillatelse. Dette er fastslått for søknad om igangsettingstillatelse i SAK § 15 første ledd nr. 9. For tiltak som omfattes av melding i stedet for søknad, må tiltakshaver påse at dokumentasjon vedlegges. Det går frem av SAK § 21 annet ledd nr. 5. Når Statens kartverk har mottatt melding om luftfartshinder vil det straks sende ut en kvittering for mottatt melding. Kopi av slik kvittering er tilstrekkelig dokumentasjon.

For tiltak som er fritatt fra krav om søknad etter SAK § 5 er det tiltakshaver som skal sørge for at nødvendig melding er sendt til registeret.

Luftfartshinder er etter forskriften til luftfartsloven:

• Enhver bygning, konstruksjon eller anlegg, midlertidig eller permanent, med høyde over bakken eller vannet på 15 meter eller mer medregnet innfesting og forankringsordninger
• Innenfor tettbygd strøk er den tilsvarende høyde 30 meter eller mer. Kommuner med bystatus kan søke kartverket om dispensasjon fra høydekravet i henhold til nevnte definisjon.

Melding om luftfartshinder sendes på påbudt blankett «Melding om tiltak eller konstruksjoner som kan føre til hindring eller utgjøre en fare for luftfarten». Meldingen sendes:

Statens Kartverk

Luftfarshinder

Serviceboks 15

3504 HØNEFOSS

 

§ 16 Søknad om enkle tiltak - pbl § 95 b

Ifølge pbl. § 95 b skal kommunen avgjøre søknad om såkalte «enkle tiltak» innen 4 uker. Kommunen har derfor 4 uker på seg til både å avgjøre om tiltaket er «enkelt» og fatte vedtak om tillatelse.

Med «enkle tiltak» siktes det til følgende typer saker:

• byggearbeider som det saksbehandlingsmessig er enkle å behandle for kommunen og som er avklart i forhold til andre interesser
• byggearbeider som teknisk sett er enkle

Dersom kommunen krever at den selv å skal foreta påvisning av tiltakets plassering eller skal kontrollere den (se SAK § 18), bør dette foretas så tidlig i prosessen at det muliggjør igangsetting av tiltaket innen 4 uker.

1. Krav til enkle tiltak

Et tiltak kan behandles som «enkelt tiltak» dersom følgende vilkår er oppfylt:

a) skriftlig samtykke fra naboer er vedlagt søknaden. Det er tilstrekkelig at naboene på blanketten «gjenpart av nabovarsel» undertegner at han ikke har noen merknader. Dette forutsetter at det klart har fremgått hva naboen(e) har gitt samtykke til. Et samtykke betyr selvfølgelig ikke at vedkommende nabo har frasagt seg sin klagerett. Han vil fremdeles kunne påklage vedtaket om tillatelse til «enkelt tiltak». Kravet om samtykke må sees i sammenheng med kravet om nabovarsling etter pbl. § 94 nr 3. Kommunen må kunne unnta fra kravet om skriftlig samtykke der hvor de også kan unnta fra kravet om nabovarsel - dvs. i tilfeller deres interesser ikke berøres av arbeidet. Et eksempel på det er ved søknad om oppføring av bygningstekniske installasjoner eller hvor tiltaket pga. eiendommens størrelse eller topografi ikke berører nabointeresser.

b) tiltaket er i samsvar med alle bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., herunder plan-bestemmelser (kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og bebyggelsesplan), forskrifter gitt i medhold av pbl. (SAK og TEK), kommunale bygningsvedtekter, avstands- og høydereglene (pbl. § 70), estetiske krav (pbl. § 74 nr. 2) tekniske krav (TEK) m.m. De ansvarlige foretakene må inneha tilstrekkelige kvalifikasjoner. Det er ikke nødvendig med sentral godkjenning for at et tiltak skal kunne behandles som et «enkelt tiltak». Også selvbyggere (GOF § 17 nr. 2) kan sende inn saken som «enkelt tiltak» forutsatt at det kan sannsynligjøres at tilstrekkelige kvalifikasjoner innehas.

c) at det ikke er krav om ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet eller hvor denne foreligger på forhånd. Kommunen skal ikke avklare ovenfor andre myndigheter om tiltaket kan gjennomføres. Ansvarlig søker må derfor få andre myndigheters godkjenning på forhånd slik at en skriftlig bekreftelse kan vedlegges søknaden.

2. Dokumentasjon av søknaden og tiltakets karakter

Enkle tiltak skal behandles i ett trinn. Dvs. at tillatelsen gir rett til at arbeidene kan igangsettes uten å gå veien om rammetillatelse og trinnvis behandling (se SAK §16 nr. 2). Derfor må søknaden inneholde alle nødvendige opplysninger slik at saksbehandler kan ferdigbehandle saken uten å innhente ytterligere dokumentasjon. Reglene om nabovarsel gjelder også her. Mindre uklarheter og dokumentasjonsmangler som raskt kan rettes opp bør kommunen likevel bidra til blir avklart uten at saken avvises som et «enkelt tiltak».

Skal regelen om «enkle tiltak» fungere effektivt, må mangelfull søknad avvises eller omgjøres til ordinær søknad.

Hvis søknaden har mangler som hindrer igangsetting (kontrollplan for utførelse, et eller flere ansvarlige foretak, kontrollerklæring for prosjekteringen), men er godt nok dokumentert til å gi rammetillatelse kan kommunen vurdere å gi dette i stedet.

Videre er det et krav om at tiltaket er av en slik karakter at søknaden kan behandles i én fase. Hvilke tiltak dette er, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Også store bygg kan behandles som et «enkelt tiltak» dersom saken ikke er komplisert juridisk eller teknisk. Tilsvarende vil også mindre byggearbeider måtte avvises.

For at et tiltak skal kunne behandles som et enkelt tiltak må forholdene rundt saken være klare. Bl.a. må det dokumenteres at tiltaket er klart innenfor reguleringsplanens bestemmelser og at plasseringen klart er i samsvar med pbl. § 70. Hvis kommunen pga. eldre, manglende eller uklare reguleringsplaner må gjennomføre en nærmere vurdering om tiltaket er i samsvar med planen, er tiltaket ikke å anse som enkelt. Som en tommelfingerregel kan en si at tiltaket teknisk må kunne gjennomføres ved bruk av anerkjente metoder etter veiledning til TEK med underliggende henvisninger (Norske standarder, NBI byggdetaljer o.l.).

3. Saksbehandlingstid

Kommunen plikter å behandle søknaden om «enkle tiltak» innen 4 uker etter at komplett søknad er mottatt og bør derfor prioritere disse sakene.

Kommunen kan omgjøre en søknad om «enkle tiltak» til en ordinær søknad. Denne avgjørelsen kan ikke påklages. Kommunen bør benytte muligheten når det under behandlingen kommer frem opplysninger som viser at tiltaket ikke kan betraktes som «enkelt». En slik situasjon kan f.eks. foreligge når kommunen finner at den foreslåtte plassering skulle vise seg å komme i strid med kravene til plassering i pbl. § 70. Kommunen skal orientere tiltakshaver om omgjøring til ordinær søknad.

Dersom kommunen ikke har gitt tillatelse innen 4 uker, ansees denne som gitt og arbeidene kan igangsettes selv om det ikke er fattet noe vedtak. Selv om kommunen ikke har fattet noe vedtak, regnes utløpet av 4-ukersfristen som et enkeltvedtak som kan påklages. Klagefristen løper fra dette tidspunkt. Når skriftlig underretning ikke skjer, må klagefrist for part og andre med rettslig klageinteresse også vurderes i forhold til fvl. § 29 annet ledd.

Dersom kommunen i ettertid (etter utløpet av 4-ukersfristen og hvor vedtak ikke er truffet) oppdager at vilkårene for å bruke pbl. § 95 b ikke er tilstede, plikter kommunen å underrette tiltakshaver straks og eventuelt stanse arbeidene dersom disse er igangsatt.

At kommunen oversitter fristen for behandling i tilfeller hvor forutsetningene i § 95 b ikke er tilstede, innebærer ikke at tiltakshaver automatisk har oppnådd noen tillatelse og uten videre kan starte byggearbeidene. Forutsetningen for å kunne starte byggearbeidene er at kravene i pbl. § 95 a (jfr. SAK § 16) er oppfylt. Er arbeidene igangsatt i strid med disse vilkårene, kan bygningsmyndighetene kreve at arbeidene stanses inntil eventuell gyldig tillatelse foreligger.

Kommunen kan ikke holde tilbake tillatelsen (igangsettingstillatelsen) inntil de kommunale oppmålingsmyndigheter har foretatt de nødvendige oppmålinger av eiendommen (plassering m.m.). Kommunen må sørge for at slik oppmåling blir foretatt slik at tillatelse kan utferdiges innen 4-ukersfristen.

 

§ 17 Tillatelse

Tillatelsen markerer avslutningen på saksbehandlingsprosessen, eller for avgrensede deler av den, og dokumenterer samtidig hva det er gitt tillatelse til.

Det er i forskriften presisert at tillatelsen skal være skriftlig. Skriftlig vedtak gjør det lettere å dokumentere hva vedtaket omfatter, og er et bedre grunnlag for en eventuell klage.

For å kunne treffe vedtak, skal kommunen påse at alle nødvendige opplysninger foreligger før tillatelse gis, og at offentlige rammebetingelser er ivaretatt. Særlig viktig er det å påse at uttalelser og tillatelser fra andre berørte myndigheter er innhentet og vurdert, jf. pbl. § 95 nr. 2 og SAK § 14. Før tillatelse gis, må derfor alle relevante dokumenter og informasjon ellers være gjennomgått, slik at kommunen er trygg på at alle forutsetninger for tiltaket er vurdert før vedtak fattes. Det er viktig at alle vilkår, og hjemmelsgrunnlaget for dem, går klart frem av vedtaket. Ansvarlig søker er kommunens primære adressat for tillatelsen.

Ingen arbeider kan settes i gang før tillatelse ev. igangsettingstillatelse er gitt. Dette gjelder også arbeider som i seg selv ikke er søknadspliktige men som er en del av det søknadspliktige prosjektet. Dette innebærer f.eks. at man ikke kan ominnrede en butikk til serveringssted før tillatelse til bruksendring er gitt av kommunen.

 

§ 18 Plassering

Tiltakets plassering skal være påvist i marken i samsvar med situasjonsplanen, før tiltaket settes i gang.

Forøvrig kan kommunen kreve at den selv forestår slik påvisning, eller kreve å kontrollere den. Kommunen kan gi tillatelse til å sløyfe avmerking i marken der slik finnes unødvendig. Dette kan f.eks. være aktuelt for mindre bygninger. Kommunen kan gi samtykke til at ansvarlig utførende foretar påvisning. I slike tilfeller brukes ansvarsreglene.

For vedlikehold av kommunens kartsystem er det viktig at tiltakenes endelige plassering blir registrert i kommunen. Forskjellig detaljering av kartverk, og ikke minst at enkelte kommuner faktisk ikke har kartverk i brukbar målestokk for deler av sitt areal, gjør det nødvendig å akseptere ulik rapportering for tiltak i ulike kommuner. Minimum må være at kontrollen av plasseringen og innrapporteringen gir et manus for videre bearbeiding til kartverk. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kravene til kartverk, se TEK kap II.

 

§ 19 Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse. Tegninger av utført tiltak

Når et tiltak etter pbl. § 93 er ferdig i henhold til tillatelse gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, skal kontrollansvarlige foreta sluttkontroll (pbl. § 99). Finner kontrollansvarlige å kunne anbefale ferdigattest skal han skrive ut en kontrollerklæring hvor det bekreftes at tiltaket er utført i samsvar med tillatelsen, og at det foreligger dokumentasjon på at kontrollen er gjennomført i samsvar med godkjent kontrollplan.

Det er ansvarlig utførende foretak som sender kontrollerklæringen til kommunen (pbl. § 98 nr. 1 tredje ledd). Der hvor det er flere utførende foretak, er det samordner som gjør dette.

Hvis det er flere ansvarlig kontrollerende skal hvert foretak avgi en kontrollerklæring for sitt ansvarsområde. Samordner legger kontrollerklæringene ved sin melding om avsluttet arbeid. Meldingen sendes kommunen, jf. pbl. § 98 nr. 1.

Ut fra den innsendte dokumentasjon skal kommunen vurdere om vilkårene for å gi ferdigattest er tilstede. Kommunen har plikt til å utferdige ferdigattest når vilkårene for det er innfridd.

Kommunens avgjørelse om utferdigelse av ferdigattest er et enkeltvedtak som kan påklages av parter og andre med rettslig klageinteresse (jfr. forvaltningslovens § 28). Tiltakshaver er part og vil derfor ha klagerett over å ikke kunne ta tiltaket i bruk. Naboer anses derimot ikke å ha klagerett.

Kommunens vurdering er kun avgrenset til at kontrollerklæringen er i orden og i samsvar med godkjent kontrollplan.

Dokumentasjon

Følgende dokumentasjon skal vedlegges melding om at arbeid er avsluttet:

a) Kontrollerklæring. Hvert ansvarlig kontrollerende foretak skal bekrefte at de har gjennomført kontrollen i samsvar med godkjent kontrollplan for utførelse og tildelt ansvarsrett. De skal beskrive hvilken kontrolldokumentasjon som er utarbeidet. Denne dokumentasjonen skal bare sendes kommunen når denne ber om det. Videre skal det oppgis om det gjenstår arbeider av mindre vesentlig betydning.

b) Oversiktstegninger. Oppdaterte tegninger sendes kommunen for arkivering. Dette er bare nødvendig når det er gjort endringer i forhold til de tegningene som ble godkjent som en del av tillatelsen. Oppstår det endringer underveis som går ut over rammene som er gitt i tillatelsen, skal disse søkes godkjent før de utføres. Ved ferdigstillelse skal endringene. synliggjøres ovenfor kommunen, gjerne ved en egen redegjørelse. Kommunen skal normalt bare registrere endringene. De oppdaterte tegningene skal være bekreftet av ansvarlig prosjekterende og ansvarlig kontrollerende for prosjektering.

Ferdigattest

Dersom resultatet av sluttkontrollen viser at det ikke finnes mangler og byggearbeidene er fullført, skal kommunen utstede ferdigattest, se pbl. § 99 nr. 1. Utferdigelse av ferdigattest er en ren kontorforretning som kommunen bør kunne gi kort tid etter at kontrollerklæringen er mottatt. Før arbeidene er fullført har ikke kommunen adgang til å utferdige ferdigattest. Det er heller ikke adgang til å utferdige ferdigattest på vilkår.

Ikke enhver mangel er til hinder for at ferdigattest kan gis. Mindre og ubetydelige mangler kan godtas. Ved en slik vurdering må en vektlegge mangelens betydning for liv, helse og sikkerhet. Videre må det legges på omkostningene ved å rette den og mulighetene for å unngå ulemper uten bygningsmessige forandringer.

Ferdigattesten er ment som en markering av at arbeidet er ferdig utført og at kommunen har avsluttet saken. Etter at ferdigattest er gitt kan bygningsmyndighetene derfor normalt ikke lenger gi pålegg om utbedringer til ansvarlig foretak, selv om det viser seg at arbeidet er i strid med plan- og bygningslovgivningen. Dersom ansvarlig foretak har opptrådt svikaktig eller grovt uaktsomt (i forhold til ansvaret ovenfor bygningsmyndighetene), men det likevel ikke oppdages før senere, vil imidlertid kommunen kunne gi pålegg.

Eventuelle pålegg etter at ferdigattest er gitt må normalt rettes til tiltakshaver. Tidligere overtredelser av plan- og bygningslovgivningen vil likevel få konsekvenser for senere godkjenning av foretaket.

Midlertidig brukstillatelse

Finnes det mangler av mindre vesentlig betydning, kan midlertidig brukstillatelse gis når kommunen finner det ubetenkelig, se pbl. § 99 nr 2. Manglene må ikke ha særlig betydning for sikkerhet eller helse for personer som bruker tiltaket/byggverket. Noen slike mangler kan imidlertid avhjelpes midlertidig slik at fare ikke oppstår. Et eksempel på dette kan være solid fysisk avstenging av dør mot manglende veranda. Forhold som reduserer brannsikkerheten for personer anses som vesentlig mangel, og vil normalt utelukke midlertidig brukstillatelse for byggverket eller aktuell del av det. Dette kan f.eks. gjelde ved manglende vanntilførsel til sprinkleranlegg eller manglende merking av rømningsveier.

Ved midlertidig brukstillatelse skal mangler rettes innen en frist som settes av kommunen, se pbl. § 99 nr 2. Kommunen kan kreve at det stilles sikkerhet for at manglene blir rettet. Midlertidig brukstillatelse forutsetter derved at det gjøres avtale med ansvarlig utførende om når eventuelle feil eller mangler skal utbedres og kontrolleres. Ansvarlig utførende bør derfor være representert ved sluttkontrollen ved bemyndiget person som ved sin underskrift kan gi sin tilslutning til kontroll-rapportens konklusjoner.

Det kan gis midlertidig brukstillatelse for deler av tiltaket. Dette vil kunne være aktuelt for store byggeprosjekter som bygges i flere trinn.

Tredje, fjerde og femte ledd i forskriften gir for så vidt ingen informasjon utover lovens bestemmelser. Erfaringen er imidlertid at mange kommuner overser lovens regler. Det utstedes ofte midlertidig brukstillatelse og ferdigattest uten at nødvendig kontroll og vurdering er foretatt. Det er derfor viktig å understreke at kravene her må følges, spesielt for å sikre en reell gjennomføring av de nye ansvars- og kontrollformene.

Avslag på anmodning om midlertidig brukstillatelse er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. I avslaget skal det underrettes om klageadgangen, jfr. forvaltningslovens § 27 tredje ledd.

Opplysninger til det offentlige kartverk

Opplysninger som skal inn i det offentlige kartverk må utformes slik at de kan innarbeides i kartverket.