De siste ukene har plan- og bygningsetaten fått kjeft fra både politikere, utbyggere og sinte naboer. Byplansjef Ellen de Vibe er bekymret over politisk innblanding. Men utbyggingen av Oslo er på rett vei, synes hun.
HILDE LUNDGAARD
"Skammens mur" på Rodeløkka, uønskede blokker på Smestad, krangel om nye småhusregler og leserstorm mot nybygg som ødelegger nabolaget. Direktør i plan- og bygningsetaten, Ellen de Vibe, har ikke akkurat hatt fredelige uker på jobben de siste ukene. Og det synes hun er noe hun må tåle.
- Men det er alltid belastende med kritikk, innrømmer hun.
- Aftenposten blir overøst med eksempler på nybygg som irriterer naboene. Er du enig i noe av kritikken?
- Det er helt sikkert bygg vi burde vært spart for. Og i vår iver etter å få flere nye boliger, har vi tillatt hus som dominerer for mye. Men vi har en mye sterkere vekt på kvalitet i prosjektene nå. Etter at de nye småhusreglene ble lagt til grunn 13. mai i fjor, sendte vi tilbake 30 prosjekter bare det første halvåret.
- Men hva betyr kvalitet? Arkitektur er jo en smakssak?
- Vi har prøvd å være veldig konkrete på at størrelsen på huset skal tilpasses nabolaget, at terrenget ikke skal utfylles, og så videre. Heldigvis begynner utbyggerne å ta signalene.
- Men arkitektpresident Gudmund Stokke frykter at de nye reglene vil gjøre Oslo til en smårutete villaidyll fra 50-tallet?
- Han har absolutt et poeng. Jeg er helt enig i at vi ikke kan låse det arkitektoniske uttrykket til en periode. Småhusområdene har jo bebyggelse fra alle perioder og har ingen enhetlig stil. Noen mener nye hus skal ligne husene i nabolaget. Jeg mener de skal tilpasses i bebyggelsesstruktur og volum. Det er dette det politiske slaget vil stå om når reglene skal vedtas i bystyret i høst.
- Et lite slag har vel allerede stått i Tennisveien på Slemdal. Hvordan kunne dere rote det til så det blir bygget blokker i stedet for småhus?
Byplansjefen sukker oppgitt før hun svarer:
- Vi sa nei til rekkehusene på solid faglig grunnlag. Rekkehusene innebar blant annet en oppfylling av tomten på fire og en halv meter rett inntil en nabo. Prosjektet var rett og slett ikke bra. Men prosessen med utbygger kunne vært bedre.
- Hvordan føles det da når byråden griper inn og overkjører deres faglige vurderinger?
- Hm... Jeg oppfatter at byråden prøvde å få til en løsning. Men jeg er bekymret over at politikerne dikterer husenes stil. Selv om de formelt sett har rett til det, bør dette være en faglig vurdering.
- Klager naboene automatisk på alle nybygg?
- Det er naturlig at folk misliker endring. Men en intervjuundersøkelse i Skien viste at nesten alle naboer var mot de nye husene før de kom, men at de stort sett var fornøyde etterhvert. Endring er vanskelig. Det er mye enklere å bygge på et jorde enn å fortette Oslo.
- Men blir klagene hørt?
- Vi får ofte medhold i saker som havner hos Fylkesmannen. Men det skjer ofte endringer med et prosjekt underveis i saksbehandlingen. Det er viktig å huske på at vi behandler saker ut fra vedtatte planer. Hvis en byggesøknad er i tråd med planen, hjelper det sjelden å klage.
- Det bygges rekordmye i Oslo, og dere lover å satse mer på kvalitet. Samtidig skal alle søknader behandles innen tre måneder. Går det ihop?
- Faren for at det går ut over kvaliteten er overhengende. Ikke minst når vi skal kutte 30 årsverk på tre år.
- Du har sittet som byplansjef i fem og et halvt år. Hva synes du om utviklingen av Oslo?
- Den går absolutt riktig vei. Vi har fornyet mye av plangrunnlaget og har dermed fått et bedre, mer forutsigbart beslutningsgrunnlag. Og vi er i gang med store prosjekter som Bjørvika og Fjordbyplanen.
- Stemmer det at du og dine fagfolk hater smårutete vinduer?
- Hehe... Smårutete vinduer passer på hus som hadde det opprinnelig. Nyere hus bør ha vinduer fra vår tid.